Du har kjent på det. Der du sitter i familiemiddagen og Onkel Ivar -ingeniøren- etter to glass rødvin og matrester i munnvikene stiller det famøse spørsmålet: «Hva var det du studerte igjen? Jaha. Hva er det du lærer da? Okay. Hvordan kan du få en jobb med det der? Du blir jo bare en sånn forståsegpåer»
Thomas Spidsberg Rye
Du vet ikke helt hvor du skal begynne. Du visste spørsmålet kom til å komme, og du hadde kanskje til og med forberedt deg mentalt, men allikevel er du overrumplet. «Eh, jeg kan jo..». Problemet er at Onkel Ivar har litt rett. Du vet faktisk ikke helt hva du kan jobbe med og hvordan du kan anvende kunnskapen din. Du parerer kanskje med en slags moralsk seier – refererer til kunnskapservervelse og viktigheten av denne type perspektiver, du kaster ut en anekdote fra et av de få alumnimøtene du har fått tilgang på. «En som har studert det samme som meg jobber i dag som konsulent for…». Samtidig har du ikke helt tro på det. Verken konsulentlivet eller at anekdoten du trakk frem hadde særlig verdi utover en slags trøst. Du kjenner på fremtidsusikkerhet – hva skal jeg bli når jeg blir stor?
Akademia
Universitetene er notorisk kjent for å fasilitere for din dannelsesreise, men der all den spennende kunnskapen underveis kan ende i et slags fortvilelsens situasjon. Du står der som jobbsøker, CVen din inneholder en imponerende utdanning, kanskje et eller to verv, og en kassajobb fra Prix. Ingenting galt med Prix, du trivdes jo både med kundekontakt og kollegaer – men det var jo ikke den retningen du så for deg når du tok utdanningen. Samtidig er du litt irritert på flinkisen som satt overfor deg, som både var flink med ord og med nettverking, og som selvfølgelig nå har landet akkurat den konsulentjobben. Eller jobben hos direktoratet. Ah, det direktoratet…
Din største utfordring er ikke mangelen på kunnskap. Din største utfordring er at du har valgt en akademisk retning som ikke gir deg de praktiske ferdighetene du tror du trenger i en jobb. Joda, universitetene har blitt bedre med årene. Men det er fortsatt et gap sammenlignet med «gjengen fra Gløshaugen» som ukentlig deltok på bedriftspresentasjoner. Systemperspektivet fra statsvitenskapen, eller fenomenologien og et kunnskapsnivå langt over «valley of dispair» angående anvendt diskursanalyse er plutselig ikke så anvendt i din tilnærming til arbeidslivet. Er løsning PPU og lærerstanden? Eller en høyskole og kanskje en ny utdannelse. Sykepleier?
Det kan jo være det, og lærerstanden forøvrig er både et anbefalt, nobelt og meningsfylt yrke. Men det er ikke sikkert du akkurat brenner for å stå foran i klasserommet resten av livet. Det kan hende du akkurat nå gjør deg noen refleksjoner om den læreren du en gang hadde som kanskje ikke helt uttrykte seg på en måte som overbeviste deg om at dette var et livskall. Karriereknappen «Valg og tilfeldigheter» gir jo oss det perspektivet. Livet består av flest tilfeldigheter; også karrieren din.
Løsningen
Så, hva gjør du nå? Jo, la oss avlive en myte en gang for alle. Du er egnet for arbeidslivet! Din kunnskap og kompetanse kan ta deg langt. Bare kanskje ikke akkurat slik du så for deg. For det du glemmer underveis, er at alle de praktiske ferdighetene du trenger i en jobb ikke er noe du har lært, men noe du har svært gode forutsetninger for å lære. Og hvor tilfeldig våre karriereveier faktisk er.
Det er akkurat der du skal ha fokuset!
Når du utformer søknaden din, eller kanskje kommer på et intervju, skal du ikke lene deg på den kunnskapen du har eller hvordan du tenker å anvende den direkte i jobben. Det er et begrenset perspektiv.
Du skal ikke prate om det du kan tilføre stillingen som et resultat av at du har en master eller doktorgrad. Det har liten verdi.
Du skal fortelle arbeidsgiver hvor nysgjerrig du er på akkurat den stillingen, og du skal videre med selvsikker ydmykhet fortelle at de samme egenskapene som gjorde at du landet en master eller doktorgrad, raskt kan sette deg inn i arbeidsoppgavene og tilføre jobben verdifulle perspektiver. Det er ikke mastergraden din de er ute etter – den er i beste fall en «inngangsbillett». Det er deg som person de søker! Din egnethet, din vilje, din nysgjerrighet, din evne til å stille spørsmål til systemer, din evne til å forstå komplekse sammenhenger etter å ha brukt tid på å sette deg inn i en problemstilling, din positive holdning og ikke minst din ydmyke tilnærming til å lære! For i jobben kommer du til å lære enormt mye.
Mange forteller at de lærer mer første halvåret på jobb enn de gjorde etter fem år på Universitetet. Og ja, det er en urettferdig sammenligning. For din kunnskap om renessansen, systemperspektiv, metamodernismen eller aktør-nettverk-teori kunne ikke læres på et halvt år. Men, du kommer over det. Og om fem år fra nå av, så setter du pris på privilegiet det er å både ha vært igjennom en dannelsesreise Onkel Ivar bare kan drømme om og samtidig ha praktiske jobbferdigheter og en karriere som [sett inn].
